isseliten

Bilder, tegninger, hobby og hverdagen

Jeg trenger en pause

  • Publisert: 11.05.2013, 16:43
  • Kategori: Hverdag
  • Det har vært en god del ting som har skjedd de siste 2-3 månedene. Jeg trenger virkelig å la ting synke inn litt, og jeg trenger litt tid for meg selv. 

    Jeg har alltid vært sånn, og kommer vel alltid til å være sånn. Når ting er vanskelig så kan jeg godt låse meg inne på rommet eller badet, sitte der i timesvis og være for meg selv. Det å stenge alle andre tanker utenfor, og la den virkeligverden bli satt på pause er det jeg trenger av og til. Nå har det skjedd mye som har plaget meg, og jeg føler jeg trenger en stor pause. Pause fra bloggen min, for den gnager voldsomt på meg. Jeg har vel egentlig tatt en litt uoffisiell pause allerede, men nå blir det iallefall offentlig. 

    For de som vil vite litt av det som har skjedd har hesten min dødd, som ung og vakker hest. I tillegg til dette har jeg nettopp hatt en periode på krykker på grunn av et brukket bein, krykkene er her fremdeles, men brukes ikke like mye lenger. Jeg har derfor ikke orket å sette meg ned å skrive. Tankene mine skriver tekster til meg hele tiden, men jeg har rett og slett ikke orket å ta opp PCen. Så nå lar jeg kroppen få lov til å hvile fra PC-bruken en stund. 

    Jeg kommer nok ikke til å blogge på en månedstid, for på denne tiden om en måned er jeg i full gang med eksamensperioden. Det vil si jeg har eksamen 11 og 13 juni. Så etter den 13 skal jeg nok kanskje ha litt krefter igjen. Selvsagt vil jeg titte innom bloggen min, og jeg har jo noen blogger jeg følger som jeg føler jeg vil kommentere til. Så deler av blogglivet vil nok ikke bli satt på pause. 


    Må bygge opp litt nye krefter.

    Enn så lenge, hadet bra! :) 

    -Iselin

  • Publisert: 11.05.2013, 16:43
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Hvil i fred, min vakkre!

  • Publisert: 10.05.2013, 20:25
  • Kategori: Hverdag
  • Det gjør så vondt! Hodet, kroppen og humøret synker mer og mer ned, jo flere dager det går! Jeg har ikke klart å blogge, ikke bruke PC-en i det hele tatt. 

    Tirsdag 30. april kom mamma hjem til meg i Halden. Hun hadde store, dårlige nyheter å komme med. Søndag 28 april fikk mamma en telefon fra gården der Silja er oppvokst, og de som eide Silja. Hun hadde fått kolikk igjen, og denne gangen klarte hun seg ikke igjennom det. Veterinæren hadde prøvd alt, men smertene hennes ga seg ikke. De kviet seg med å avlive henne uten om at jeg fikk være med henne, men jeg hadde aldri rukket å komme uansett. Derfor tok veterinæren valget om å ta henne. 

    For 1 års tid siden ble hun flyttet til en annen gård, jeg skulle gå på skole i Fredrikstad og hadde ikke muligheten til å ta med meg Silja på ferden. Hun ble derfor satt bort på helfor til potensielle kjøpere. Men hun ble aldri solgt, for kolikk er ikke noe man ønsker å høre som hesteeier og Silja hadde allerede hatt det 2 ganger. Om hun fikk det flere ganger så var det noe feil med henne. Kjøp ble det altså ingen ting av, men de kunne gjerne passe henne mens jeg var borte. Silja stod jo aldri som min hest på papiret, men vi omtalte henne som min både Siljas eier (på papir) og andre rundt. Derfor endret planene seg. Og jeg begynte å planlegge plan B. Hun skulle stå der i 3 år, til jeg skulle bli ferdig med utdannelsen. Så skulle vi finne på nye eventyr sammen! Hun skulle endelig bli min på papiret også.  


    Meg og Silja som koste oss på en frodig eng! Bildet er tatt av ©Thea Eriksen!

    Høsten og vinteren kom. Og hver eneste helg jeg fikk anledning til å se henne så gjorde jeg det. Jeg ble alltid lykkelig ved å se hennes glade ansikt, de gode varme øynene og hennes personlighet fikk mine bekymringer til å forsvinne. Det gikk greit, hun trivdes. Hun fikk stell og gode treningsøkter, og jeg skjønte fort at dette var et bra valg. Hun ble trossalt flyttet til nærmiljøet fra der hun bodde før, så overgangen ble ikke så stor. 

    Så begynte ting å ramle seg på. Jeg brakk beinet 1 mars, og fikk dermed et lite besøktforbud. Krykker, is og hest er ikke alltid kombinasjonen du søker etter. Så da jeg var hjemme hos mamma og pappa, fikk jeg bare se henne fra bilvinduet. Det var tungt å ikke kunne si til henne at jeg var der, at jeg tenkte på henne hver dag og at jeg gleder meg til å kose med henne igjen!

    Tyngere ble det da mammas triste nyhet nådde mitt øre. Jeg fikk aldri sagt hade, jeg fikk ikke fortelle henne at alt skulle gå bra. Jeg fikk ikke vist henne hvor mye jeg elsker henne! Å se henne fra bilvinduet var tungt nok, men det er enda tyngere å vite at jeg aldri mer får se henne igjen. Aldri smile lykkelig fordi hun gjør meg så. Aldri føle båndet vi hadde sammen, den tilknyttningen vi to hadde. Aldri mer....


    ©Thea Eriksen

    Silja vil alltid ha en plass i hjertet mitt, for hun var veldig spesiell for meg. Vi hadde en vanskelig start, hvor alle trodde jeg skulle gi opp. Men selv den ganger, selv da hun var frekk, så jeg at det lå noe skjult bak som betydde noe viktig. Den tunge tiden gjorde nok at vårt bånd ble sterkere. Dårlige dager og harde krangler gjør et forhold sterkere om man til slutt løser det og kjenner hverandre på en annen måte. 

    Silja vil alltid bety noe for meg, og jeg klarer ikke å tenke på å sette meg opp på en annen hest for øyeblikket. Jeg klarer ikke å nyte, så lenge min gledesspreder er borte. Hvil i fred min kjære ponni! Du betydde alt for meg <3 Kommer aldri til å glemme <3 


    Jeg fikk en uforventet kos av Silja <3 Å som jeg savner deg, det er nesten uvirkelig at du ikke er her nå! Men vi startet på en reise som aldri tar slutt, du vil alltid forbli i mitt hjerte! <3 ©Thea Eriksen

    Silja født: 2002 død: 2013 <3 Høyt elsket og dypt savnet!

  • Publisert: 10.05.2013, 20:25
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • hits