isseliten

Bilder, tegninger, hobby og hverdagen

Påskekatter!

  • Publisert: 29.03.2013, 12:41
  • Kategori: Foto
  • Bildene er jo litt gamle, men jeg titter alltid på dem når det nærmer seg påske. Tror det er 3 år siden jeg tok disse bildene, og jeg har jo forbedret fotokunnskapene siden da. Men er fremdeles ganske fornøyd med disse bildene!






























    -Iselin

  • Publisert: 29.03.2013, 12:41
  • Kategori: Foto
  • 15 kommentarer
  • Vår i luften!

  • Publisert: 28.03.2013, 17:49
  • Kategori: Foto
  • Selv om jeg om dagen ikke får vært ute og gått på ski, så er jeg nå i allefall ute. I dag har jeg og Adrian vært ute på terrassen og hatt høytlesning i en bok. Det har vært veldig koselig. Jeg satt under et pledd, med solbriller på og nøyt solstrålenes varme, selv om vinden kanskje kunne ta overhånd noen ganger. Jeg merker jo det at det er vår i luften, for været er herlig, og snøen smelter sakte men sikkert. Jeg håper jo at snøen snart forsvinner helt, slik at jeg slipper å ta av og på piggene på krykkene hele tiden. Dessuten har jeg ikke lyst til å skli noe mer heller. 

    For å piffe opp bloggen har jeg funnet fram noen litt vårlige bilder, eller bilder som beviser at våren er på vei. Håper dere liker dem!







    -Iselin

  • Publisert: 28.03.2013, 17:49
  • Kategori: Foto
  • 4 kommentarer
  • 27 mars 2013

  • Publisert: 27.03.2013, 18:08
  • Kategori: Hverdag
  • Dagene tusler sin vante gang, selv i påsken. Og jeg har ikke stort å komme med når det gjelder blogging, det er ingenting i livet mitt som er interessant for øyeblikket. Beinet gror sakte men sikkert, krykkene er mine "bestevenner" og mamma og pappa jobber i ferien. Hva skal man skrive om da?

    Jeg er jo ikke en typisk rosablogger, men tenkte virkelig jeg skulle slå litt på stortrommen nå. Det eneste som det går an til å oppdatere på nå er hva jeg og mamma gjorde i dag. Jeg skulle en tur ut å handle, måtte skaffe meg noe klær. For jeg og pappa skal på latter neste helg og se på Dagfinn Lyngbø. Og i tillegg måtte mamma handle mat, og jeg måtte finne en liten gave til min kjære. Derfor blir dette blogginlegget et slags, innkjøps blogg. For jeg har virkelig ikke noe mer å komme med, med mindre dere vil se på arret mitt gror (og det tar evig lang tid).

    Godt man har mamma med seg når man skal ut og handle på krykker. Mamma ble mitt lille pakkesel som måtte bære alle posene. Og hjelpe meg med å bære klærne til prøverommet. Da vi kom til skobutikken smilte damen bak kassen, for jeg fikk jo bare prøve en sko. Jeg må gå opp minst 2 skostørrelser om det skal fungere på det skadete beinet. Men nå har jeg iallefall klær og sko jeg kan dra ut i, det eneste er at jeg må låne en finere tights av mamma, ettersom jeg bare klarer å få på meg tights og joggebukser.

    Bildene er dårlige, for mobilkamera er det eneste som er i nærheten for øyeblikket. 

    Skoene er kjempe fine, men får jo bare brukt den venstre en periode nå :P


    En fin genser og en hvit topp til å ha under. Genseren er lang, så ser nesten ut som en kjole/tunika.


    Og en vest, for å sette prikken over i-en. 

    Tusen takk til mamma som betalte klærne da. Godt å ha med seg mamma på tur!

    -Iselin

  • Publisert: 27.03.2013, 18:08
  • Kategori: Hverdag
  • 4 kommentarer
  • Hopper rundt med smil om munn!

  • Publisert: 22.03.2013, 15:27
  • Kategori: Hverdag
  • Krykkene har blitt en selvfølge for meg nå, og dagene går med fine turer hvor jeg hinker rundt og trener armer og 1 bein.  Nå har gipsen kommet av også!

    På mandag var jeg heldig og fikk av gipsen, samt tok vekk 8 sting. alle syns det ser bra ut og om 3 ukers tid kan jeg mest sannsynlig begynne å belaste beinet. Sykehusturen på mandag ble jo en opplevelse for seg selv. Fram til mandagen var jeg ganske uviten om hva som hadde blitt plassert i beinet mitt, og hvor mye. Jeg fikk derfor lov til å se på røntgenbildene med en gang de var tatt, og det var kanskje ikke så lurt. Jeg så jo at den ene skruen lå veldig skeivt i forhold til de 5 andre, og jeg tenkte dette kom til å bli problemer med. Så da jeg møtte mamma igjen, og skulle vente på legen (som jeg hadde time hos 50 min senere) begynte jeg å fantasere om alle negative ting som kunne skje. Den skruen skulle absolutt ikke sitte sånn, og nå måtte jeg igjennom mange operasjoner. Tenkte jeg! Da jeg kom inn til legen, og fikk beskjed om at den skulle ligge slik den lå ble jeg lettet. Jeg hadde stresset meg opp i lang tid, og av alle ting stresset jeg meg så mye opp at jeg besvimte. Oooops!


    Deilig at denne tunge gipsen er av, det føltes ut som flere tonn jeg måtte drasse med meg overalt!

    Dagene går jo framover, og selv om jeg trodde alt var helt forferdelig så bør jeg vel innerst inne vite at det er absolutt ikke sånn. Smertestillende sluttet jeg med etter ca. 5 dager, og jeg som er pysete på smerter kan fortelle at dette gjør absolutt ikke vondt. De siste dagene med gipsen fikk jeg vondt i leggen, som om jeg var støl. Og da gipsen kom av var det ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Med en fot på størrelse med Adrian som er nesten 2 meter høy kan man jo skjønne det kanskje kunne være litt trangt inni der til tider. Jeg må nok opp noen skostørrelser om jeg skal presse på meg en sko nå, for beinet mitt har fått store hevelser. Ikke nok med at det er hevelser nå. Jeg fikk også vite at slike hevelser kan jeg slite med i opptil 1 år! Med andre ord, det blir ikke pensko og høye heler på meg!


    Mine to beste venner for øyeblikket!

    Formene mine begynner å bli merkelig. Jeg har alltid hatt masse lår, både av fett og muskler. Men nå har høyre beinet vert ute av bruk i 3 uker, og musklene i låret har forsvunnet sakte men sikkert. Så nå har vel høyrebeinet et betydelig mindre volum i låret enn hva det andre har. Men ser man litt lenger ned er det stikk motsatt. Hevelsene har gjort leggen og foten min dobbelt så stor som venstre beinet. Pent er det absolutt ikke, og jeg må le litt. Lurer også litt på når låret mitt skal bli mindre enn leggen, for her har det skjedd mye endringer!


    Dette bildet viser ikke all hevelsen, men litt kan man jo se her også!

    I dag så jeg på såret etter operasjonen for første gang, smurte det inn litt også. Det ser veldig fint ut, og med 8 sting som har vært der blir det et stort og fint arr som jeg kan ha med meg som minne resten av livet. Bare som bevis på at brodder er greit å ha på vinteren! Pappa har jo gått igjennom akkurat samme operasjon, på samme bein. Så nå blir vi bare mer like, og vi som får beskjed om at vi er like fra før av! Nei, nå skal jeg ikke syte mer. For jeg gjør jo egentlig ikke det. Jeg tar hver dag som den kommer, hinker meg rundt, og det er lite som stopper meg fra et normalt liv fremdeles. Jeg har jo bare skadet beinet litt. Men når jeg møter folk på gata, eller lærere, så blir de forundret over at jeg er oppe og går. De forventer liksom at jeg skal ligge sengeliggende i 6 uker. Som om det er bedre å ligge i senga hele dagen å furte? Nei, det er ikke meg. Jeg koser meg jeg, og i morgen skal jeg i bursdag til en god venninne.


    Sårene!

    Det var en liten oppdatering fra min side! Det skjer ikke mye spennende om dagen, så en oppdatering i ny og ned kan være greit. Vet at både familien til Adrian, og familien min følger med hvordan vi har det her i halden. Sorry for dårlige bilder, men har bare hatt mobilen tilgjengelig i det jeg har gjort noe spennende.

    -Iselin

  • Publisert: 22.03.2013, 15:27
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Tilbake til hverdagen

  • Publisert: 12.03.2013, 17:51
  • Kategori: Blogg
  • 1 mars skled jeg på isen og brakk foten. Dette endte med en operasjon og jeg ble liggende på sykehus i 3 dager. Etter sykehuset dro jeg hjem til mamma og pappa for mental støtte og hjelp den første tiden. Jeg er en utrolig stor pyse så hver gang jeg reiste meg opp og skulle gå på krykkene så jeg for meg det værste som kunne skje. Den ene tåpelige tanken etter den andre bare boblet seg inn i hodet, og da er jo foreldre fine å ha. Med godt mot tok vi turen tilbake til Halden, hvor jeg bor i leilighet sammen med Adrian( kjæresten min). Men i det mamma starter opp bilen igjen og de røde baklyktene ble lenger og lenger unna så kom tårene. Jeg savnet mamma allerede da, for mamma er virkelig en fin støttespiller! Jeg felte noen tårer og tankene som hadde tatt en pause begynte sakte, men sikkert å vokse seg store i hodet mitt igjen. Tanken på at jeg ikke skulle klare å bo i Halden, på transporten til skolen og ikke minst skolehverdagen...

    Sofaen er ikke engang like god her, men TVen kan jeg ikke klage på. Og gårsdagen ble spennende. Det var første dag på skolen og jeg skulle ta toget til Fredrikstad og taxi derifra til skolen. Transporten gikk fint, og skoledagen også. Men humøret er ikke på topp. Jeg hater å ikke være frisk, hater oppmerksomhet og hater at jeg skal trenge hjelp av andre. Og det passer vel ikke veldig bra nå... I gangene på skolen stirret de med en gang de klirrende krykkene kom forbi, jeg trener hjelp til å bære ting om jeg ikke får det i sekken, og jeg føler meg ikke frisk når jeg ikke kan røre det ene beinet... Nei, humøret er så som så...

    Adrian er jo en herlig person å ha rundt seg, og selv om det sliter litt på meg å se han måtte gjøre mer enn hva jeg egentlig ønsker så syns jeg det er deilig at han gidder. For hvor vanskelig hadde ikke alt dette vært å gjøre alene? Klart måtte jeg klare det så måtte jeg vel, men jeg må jo også sette pris på hjelpen jeg får!

    Nå er det snart middag, litt lesing for å komme igang med skolen ordentlig igjen, og en fin kveld i sofaen som venter på oss.
    Ha en fin kveld folkens!
    -Iselin

  • Publisert: 12.03.2013, 17:51
  • Kategori: Blogg
  • 3 kommentarer
  • En oppdatering fra krykkejenta!

  • Publisert: 07.03.2013, 18:35
  • Kategori: Hverdag
  • At bloggen min har blitt satt på vent noen dager er lett å se. Den siste oppdateringen kom på mandag, hvor jeg orket å skrive et mobilinnlegg og fortelle om hvordan ting er nå. Jeg klarte jo selvsagt å brekke beinet på fredag (1 mars) og har egentlig ikke orket å blogge etter det.

    På vei til skolen fredagsmorgen skled jeg på isen og brakk det tynne beinet i leggen. Eller i ankelen sånn teknisk riktig. Jeg hørte at det knakk, men innerst inne håpet jeg på at det heller var en kvist i nærheten jeg landet på som laget den lyden. Det kom en hyggelig dame bort og ringte til ambulanse og hjalp meg fram til ambulansen kom. Da ble det en tur på sykehuset, og masse kaos var satt i gang. På sykehuset fikk jeg masse smertestillende, for på smerteskalaen begynte vi å nå toppen. Det gjorde utrolig vondt i beinet mitt. Jeg skalv også veldig mye, etter å ha liggi på isen en stund, så hjalp jo ikke å riste så mye. Røngtenbildene viste et brudd som jeg burde operere, for å slippe slitarser i senere tid. Jeg sa ja til operasjonen, men var inni meg livredd. Jeg kunne ikke huske sist jeg ble operert, og dette var tross alt første gangen jeg var på sykehuset uten mamma tilstedet (jeg er en mammajente, men også svært sjeldent på sykehus).


    Meg de første timene på sykehuset.

    Operasjonen gikk vellykket, og jeg var heldig som rakk det innen 6 timersregelen deres. For et brudd i beinet skal opereres innen 6 timer, ellers vil hevelsene være for store og jeg kunne ha ventet opptil 1 uke på operasjonen. Så litt flaks i uflaksen hadde jeg jo selvsagt. 2 dager ble jeg liggende på sykehuset, uten om å kunne flytte på meg. Veldig kjedelig, og fikk aldri helt rod i sjelen. På søndagkveld kom pappa og hentet meg, og jeg kunne glede meg til å ligge i en mykere seng i et rolig rom. Deilig!

    De siste dagene har jo ikke vært serlig spennende. Jeg er oppe og går, for å trene opp litt armer og for å trene på å gå på krykker. Jeg har jo hatt litt krykketrening fra før av, men det var jo uten en gips som jeg føler veier mer enn foten min. Det har jo blitt en del sofaligging i tillegg da, men rastløshesten min tar snart knekken på meg. Derfor startet jeg så smått på et perleprosjekt i går. Deilig å ha noe å drive dagene med, hvertfall fram til jeg kommer meg på skolen igjen.


    Sofaen er god å ha, sammen med en TV de første dagene. Det blir mindre og mindre sofa for hver dag da!

    Det å komme meg på skolen har vi vært litt usikkre på, vi vet ikke helt hvor vi skal starte å ringe for å kunne ordne transport. Med tanke på at jeg pendler mellom Halden og Fredrikstad, og i tillegg har noen minutter gange fra togstasjonene blir det jo med litt vanskeligere å gjøre det når man går på krykker. Mamma og jeg har ringt litt rundt i dag, uten om å få klare svar på hvordan dette løser seg. Det har i grunn aldri kommet noen tydelige svar på spørmålene våres, og det virker som jeg er første tilfellet dette har skjedd.Så tydeligvis skal man ikke gå på høyskole og brekke beinet som pendler, bare så dere vet det! Men nå ser det ut til at vi kan finne ut en alternativ løsning selv, med snille klassekamerater som har bil.

    Det er i grunn det som har skjedd den siste uken.
    -Iselin

  • Publisert: 07.03.2013, 18:35
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Brakk beinet!

  • Publisert: 04.03.2013, 09:05
  • Kategori: Blogg
  • Denne helgen skulle jeg slappe av sammen med Adrian, og lese litt til en prøve. Jeg hadde jo liggi syk en uke så tenkte jeg skulle utnytte friskheten litt.. Men slik ble det ikke, på fredag da jeg skulle til skolen brakk jeg beinetet mitt.

    Jeg ble derfor liggende på sykehus hele helgen, fordi jeg måtte operere inn en plate i ankelen min. Nå har jeg endelig kommet meg hjem til mamma, pappa og hunden vår. Men stakkars Adrian er alene da. Uff... Dette har virkelig ikke vært min uke, men denne uken håper jeg på skal gå oppover :) og det virker sånn, for beinet har det veldig bra ^^, kjenner nesten ingen smerter, og det er jo bra! Blir nok mange dager med tv-titting nå :)

    -Iselin

  • Publisert: 04.03.2013, 09:05
  • Kategori: Blogg
  • 9 kommentarer
  • hits